Stress er jo egentlig en fantastisk ting. Det er en naturlig overlevelses- og håndteringsmekanisme, et signal fra kroppen om å være oppmerksom og på vakt. Noen ganger fra reell fare, og noen ganger fra tanker og bekymringer. Rent fysiologisk er det en utsondring av adrenalin og kortisol fra binyrene som gir oss "superkrefter". Vi blir sterke og raske, kan flykte fra fare eller kjempe tilbake for å beskytte oss.
Det er grader av stress. Det hjelper oss også til å bli skjerpet til å utføre viktige oppgaver og prestere vårt beste når det gjelder. Å grue seg, eller å være nervøs for eksempel foran eksamen eller konkurranser, kan bidra til bedre prestasjon, så lenge nervøsiteten ikke tar helt overhånd og blir lammende.
Blodtrykket og pulsen øker, all energien går bort fra fordøyelsen og over i muskulaturen, og hjernen får energi til ta avgjørelser raskt. Vi blir utholdende og sulten fortrenges.
Hvis det å kjempe tilbake, flykte eller å løse oppgaver er umulig eller utsetter oss for enda mere fare, fryser vi til is innvendig og blir handlingslammet. Vi stenger frykten ute og distanserer oss fra kroppen. Når trusselen er borte, går kroppens kjemi sakte men sikkert tilbake til normal puls, hjerterytme og blodtrykk. Fordøyelsen og de indre organene begynner å jobbe som normalt igjen.
Noen av oss er adrenalin-junkies og oppsøker fare for å kjenne spenningen og gleden over å leve intenst her og nå, og noen ganger for å rømme fra vanskeligheter og vonde tanker.
Mange av oss blir avhengige av og elsker rushet av adrenalin, fart og spenning i hverdagen. Det er flott så lenge det er en balanse mellom aktivitet og hvile, restitusjon og søvn. Hvis det ikke er det, kan stress over tid gå på bekostning av vår indre fred, av søvn, fordøyelse, immunforsvar og blodtrykk.
Situasjonen de fleste av oss lever under i dag, er en livsstil med uendelige krav og en kontinuerlig informasjons strøm. Dette fører til at kroppen og hjernen opplever at vi er under konstant overhengende press og fare.
For de fleste av oss er jo ikke dette sant. I sannhet er det ikke noen trussel for våre liv, ve og vel om ikke alle de ytre kravene blir fulgt. Vi har jo alle ting som trenger vår tilstedeværelse og oppmerksomhet i hverdagen, og mennesker vi har omsorg for. Hvis vi har et mer bevisst blikk på hva og hvem vi tenker at dette er, vil det gjøre ting klarere og de indre kravene færre. Hva om vi tok ned "den dårlige samvittighetslisten på kjøleskapsdøren"? Så kan vi klargjøre hva som er realistisk og gjennomførbart innenfor vårt ansvarsområde. Kanskje noen av oppgavene da kan bli styrt av våre sanne verdier, av ekte glede, inspirasjon og egen indre samvittighet. Da vil den giftige skyldfølelsen, som ligger som et diffust teppe av stress i kroppen, avta.
Konstant forhøyet adrenalin og kortisol over tid kan gjøre binyrene helt utslitt og føre til utmattelse. Ved alvorlige traumer eller vedvarende fare, vil kroppen ha en tendens til å forbli i stressmodus i ettertid.
En belastet hjerne blir hypersensitiv, tenker for mye og konkluderer for raskt. Fryktsenteret står i full beredskap: «hva er det neste som kan gå galt?! Teknikker som mindfulness og berøring/ massasje kan hjelpe hjernen til å tenke klarere og møte utfordringer på en mer balansert måte.
Se mer om stress og hvordan dette påvirker hormoner og fettlagring i Fedon Lindbergs artikkel her.